Psykomotorisk fysioterapi (PMF) er et spesialfelt innen fysioterapi med en egen norsk tradisjon. Man må være fysioterapeut med videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi på høgskole-/universitets nivå, for å kunne kalle seg psykomotorisk fysioterapeut.

I psykomotorisk fysioterapi er grunntanken at kropp,tanke og følelser fungerer som en helhet i kontinuerlig samspill med omgivelsene. I psykomotorisk fysioterapi forstås kroppen som bærer av viktige erfaringer, og er derfor en vesentlig kilde til selvinnsikt. Våre tanker og følelser oppleves og uttrykkes i kroppen. Imidlertid kan livet kreve at “det vonde” må skyves bort.

Når pusten holdes og muskulaturen spennes, fortrenges stress, redsel og uro midlertidig. Spenninger som holdes over tid påvirker balansen, pusten og tilgangen til tanker og følelser. Når spenninger ikke reguleres med avspenning utvikles en vanespenning. Denne vanespenningen kan utvikles til kroniske smerter, som endrer kroppsopplevelsen, påvirker selvfølelsen og kroppsbildet.

Hva er psykomotorisk fysioterapi?

Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen og gir økt fortrolighet og kontakt med egen kropp. Pust og spenningstilstand i muskulatur endrer seg i forhold til hvordan vi har det med oss selv. Vedvarende spenningsmønster kan låse seg over lengre tid og gi smertetilstander i muskel, skjelett og sener. Livsbelastninger, stress, traumatiske opplevelser og vedvarende belastninger virker inn på vår kropp og kroppsopplevelse. Psykomotorisk fysioterapi har som mål å være hjelp til selvhjelp. 

Psyko er gresk, «sjelen», det vil si hvordan jeg forstår, tenker og tolker meg selv og omverdenen. Motor er latin, «sette i bevegelse». Hvordan min kropp med bevegelser eller mangel på bevegelser forteller meg hvordan jeg har det nå.

 

Behandlingen tilbys til:

• Barn, ungdom og voksne
• De som har smertetilstander i muskulatur som kan ha vedvart over tid
• De som plages av anspenthet
• De som har plager relatert til pust
• De som har angst, depresjon, spiseforstyrrelser, traumer eller ulike tretthetstilstander
• De som ønsker å forebygge kroppslige plager i forbindelse med arbeid/skole og i sosiale relasjoner
  

Behandlingen begynner med en undersøkelse:

• Kroppens holdning, muskulatur, bevegelsesmåte og pustemønster
• Balanse, avspenningsevne, kroppskontakt og fortrolighet til egen kropp
• Spørsmål om naturlige funksjoner som bla. søvn, sult og fordøyelse
• Samtale om sosial situasjon, oppvekst og generell helse
• Lydhørhet for dine tanker og motivasjon for å starte opp behandlingen

På grunnlag av kroppsundersøkelsen settes mål for behandlingen. Undersøkelsen kan utføres med klærne på.

Hva kan skje i behandlingen?

• Behandlingen innebærer samtale og ulike former for massasje, berøring og bevegelse
• Berøring og nye bevegelseserfaringer kan bringe fram følelser, minner og nye refleksjoner
• Du får kontakt med muskelspenninger og pust. Dette kan bidra til at du gjenerobrer din spontane pust og naturlige avspenningsevne
• Du oppmuntres til refleksjon og samtale over det som skjer i behandlingsrommet
• Bearbeiding av vanskelige følelser er en del av behandlingen
• Behandlingen kan være individuell eller i gruppe

 

Behandling av barn og ungdom

• Mestrings- og lekorienterte bevegelser i samspill blir vektlagt ved behandling av barn
• Målet er at barn og ungdom i undersøkelse og behandling skal føle seg respektert, få tro på sine kroppslige ferdigheter, oppleve at kroppen kan kjennes vond, men også sterk, myk, bevegelig og god å være i
• Fysioterapeuten bidrar til at sammenhengen mellom holdt pust, spente muskler og for eksempel vondt i magen og/eller hodet blir forståelig

 

Hva kan oppnås i behandlingen?

• Økt mestring og reduksjon av smerter i muskler, ledd og sener
• Etablere en trygg og tillitsfull relasjon
• Bli bedre kjent med kroppens reaksjoner og hva de gir uttrykk for
• Forståelse for kroppens forsvar og reaksjon på ytre og indre påkjenninger i livet
• Økt kontakt med egne behov og grenser
• Lære mer om sammenhengen mellom kropp, tanker og følelser
• Kroppslig beredskap kan reduseres parallelt med at ressurser bevisstgjøres og frigjøres